Klasseledelse

KLASSELEDELSE

- EN BLOGG OM NØDVENDIGHETEN AV GODE RELASJONER

Klasseledelse er et begrep det snakkes mye om for tiden, både på lærerrom og blant sentrale politikere. Det skal i videreutdanning av lærere de neste årene satses ekstra blant annet innenfor dette feltet, skal vi tro det som kommer frem av Stortingsmelding nr 22 for ungdomstrinnet. På Utdanningsdirektoratets hjemmesider ( www.udir.no ) ligger flere ressurser i emnet med blant annet lærerike og eksemplifiserende filmsnutter.

Det kan virke som god klasseledelse er en forutsetning for å mestre læreryrket i dag, og det er kanskje det mest sentrale og også kanskje det vanskeligste i en lærers hverdag. Man møter stadig utfordringer som bør håndteres på riktig måte, og det gjelder å vite litt om mekanismene som er i sving i en elevgruppe når disse kommer. En sentral forutsetning for å forstå og mestre utfordringene vil være relasjonen mellom lærer og elev. I følge Thomas Nordahl, professor ved Høgskolen i Hedmark, er dette den grunnleggende hjørnesteinen i klasseledelse, og det er lærerens ansvar å skape og utvikle denne (http://www.udir.no/Laringsmiljo/Klasseledelse/Video/Video---Stottende-relasjoner-i-klasseledelse2/ ). Jeg vil i dette blogginnlegget se på noe av det som kan styrke denne relasjonen, og særlig trekke frem de områdene som jeg ikke finner tilfredsstillende i min egen praksis og hvor jeg ønsker å utvikle meg.

Hva er så klasseledelse?

Klasseledelse, også kalt undervisnings- og læringsledelse, handler om hvordan lærere skaper produktiv arbeidsro i elevgrupper gjennom å fremme og skjerme læringsaktiviteter (Ogden 2004: 125). Det er altså fokus på læringsaktivitene, og arbeidsroen kan variere alt etter hva som er produktivt for læringen der og da. Jacob S. Kounin har bidratt til en del av forskningen innenfor feltet klasseledelse, og har blant annet sett på hva som skiller dyktige fra mindre dyktige klasseledere. Ut fra resultatene fra en av hans undersøkelser, ble begrepene «withitness» (overblikk) og «overlapping» (kunsten å håndtere flere hendelser samtidig) introdusert og trukket frem som suksessfaktorer (Ogden 2004).

                                                             

                                  (hentet fra: www.neamb.com)             

 

Når jeg er i den daglige undervisningssituasjonen, er disse to områdene det som kanskje er det mest utfordrende å få til. Det å være «alle steder på en gang», ha fokus på en elev mens man samtidig oppfatter det som foregår et annet sted i klasserommet kan være vanskelig. Å kunne gjøre flere ting samtidig også stadig viktigere, ettersom fokuset på tilpasning til den enkelte elev øker.

God planlegging

Hvor godt man mestrer disse lederoppgavene avhenger nok noe av ens egne personlige egenskaper, men jeg tror også at dette kan trenes opp ved hjelp av ulike metoder. God planlegging kan her være et nøkkelord. Dersom jeg er mentalt forberedt på timen og ulike situasjoner som kan oppstå, vil jeg også bruke mindre tanker på opplegget underveis i økten, og kan være mer våken for hva som foregår i ulike deler av klasserommet. Jeg er i forkant, har sett for meg ulike scenarier og handler proaktivt. Det vil si at jeg allerede her kan unngå en del uheldige situasjoner, fordi mye allerede er avklart.

Relasjon lærer-elev

For å kunne forberede meg godt til timen, må jeg imidlertid kjenne elevgruppen som helhet, og også hver enkelt av elevene. Dersom man kjenner interessefeltene til elevene, kan man i løpet av timen spille på ett eller flere av disse i formidling av undervisningsstoffet. Kjenner jeg nivået og læringsstilene til den enkelte, kan jeg lettere tilpasse stoffet på forhånd. Jeg kan kanskje legge opp til en undervisningsform der jeg er innom flere metoder, nettopp for å dekke behovene til mer enn noen få elever. Jeg bruker mye tankevirksomhet i planleggingsprosessen min for å gjøre undervisning så godt tilpasset enkeltelevene som mulig. Noen ganger er det vellykket, andre ganger blir det ikke helt slik jeg hadde tenkt, og jeg føler da at jeg har bommet på tilpasningen.

Faglærer versus kontaktlærer

Jeg tror en av grunnene til dette kan være det begrensede antall timer jeg er i hver klasse. Da jeg ikke er kontaktlærer blir det at jeg ofte nedprioriterer å bli godt kjent med elevene. Her tenker nok mange at man trenger den tiden man har til rådighet for å komme igjennom pensum, samt at ansvaret med den sosiale treningen hos elevene automatisk legges til kontaktlæreren. Det er satt av tid til elevsamtaler hos kontaktlærer, men ikke hos faglærerne. Dette er synd, ettersom relasjonene mellom klassen og meg er like viktig for mine timer med elevene som for kontaktlæreren. Ikke desto mindre må man tilstrebe å få dette til. Det er ingenting i veien for at alle lærerne som er i klassen kan samarbeide om både å skape et godt klassemiljø, samt å sørge for at relasjonen mellom lærer og elever stadig styrkes. Den relasjonen jeg klarer å skape til mine elever, uansett hvilket fag det er, vil styrke samholdet og skape et tillitsforhold. Dersom man skal veilede eleven videre fremover i læringsprosessen, kan dette være helt nødvendig for å lykkes.

«Momentum i undervisningen»

Jeg som lærer har ansvaret for at klassen og undervisningen ledes fremover, såkalt «momentum» (Ogden 2004). Mye kan skje underveis, og mange elever vil gjerne prøve å ta fokus bort fra undervisningssituasjonen. Ofte kan det ende med at vi som lærere blir stående og snakke altfor lenge, i den tro at dette skal klargjøre mye for elevene. Problemet oppstår når halve klassen har falt ut av kjedsomhet, eller mister fokus fordi de ikke selv er aktive. I slike situasjoner vil elevene også lett bli urolige og dra med seg andre. Ved å være i forkant også her, vil jeg kunne unngå dette, samtidig som jeg aktiviserer elevene i større grad, noe som trolig fører til mer læring. Det kan være lurt å sette opp noen tidsskjema, eller å gi elevene «deadlines» hvor lenge de skal jobbe med hver oppgave. Slik vil man også komme innom flere læringsmetoder i løpet av økten, slik jeg nevnte ovenfor.

Jeg er nå inne i mitt tredje år som lærer, og har fremdeles en lang vei å gå for å lykkes med en del grep innenfor klasseledelse. Jeg tror det er utrolig viktig som ny lærer at man setter av tid med å jobbe med dette helt konkret. Dette bør gjenspeiles såvel i planleggingsprosessen, som i undervisningen og ikke minst evalueringen underveis. Hva fungerte i hver enkelt klasse? Hva kan vi legge bort? Noe som fungerer bra et sted, trenger ikke nødvendigvis virke bra i en annen klasse med andre type elever eller en annen gruppedynamikk. Som lærere jobber vi med enkeltmennesker. Tidene og menneskene forandrer seg, og vi vil aldri bli utlært i relasjonsbygging. Jeg synes derfor det er utrolig viktig at man fra sentralt hold nå har valgt å satse på relasjonsorientert klasseledelse når man fremover skal skape gode lærere. Ikke minst kan man her få til en god delekultur fra erfarne til nye lærere. Alle vil ha noen «suksesshistorier» å dele. En lærer som «bryr seg om» den enkelte i læringsprosessen kan skape en tillit og en stor forskjell for den enkelte elev.

Kilder:

Ogden, T. (2004):

Kvalitetsskolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag